Elementary

Ja, kjære, jeg kjøpte jordbærkremost.

To bokser.

Når en gravid dame prater, lytter jeg.

Vi ses snart.

Emily, kom igjen!

Se opp!

Den er din.

Hei, dere.

Savner dere noe?

Den er ikke vår.

Vår er der.

Mr. Gardner, du sårer meg.

Jeg ba sekretæren si jeg var her. Så står du på taket.

Vanskelig ikke å ta det personlig.

Hva gjør du?

Hva gjør du?

Du ville ikke holde det for deg selv?

Kom nærmere, og jeg hopper.

Om det ikke var for at du kunne skadet noen, skulle du fått lov.

Du er jo en morder.

Når forstod du at det var meg?

For flere dager siden.

Du kom og besøkte meg. Insinuerte ting.

Jeg ville ha en tilståelse, ikke dette.

Jeg ville ikke drepe Yanis.

Jeg var glad i ham.

Han presenterte meg for min kone, for pokker.

-Hva gjør du... -Hysj.

-Han slo til igjen. -Hvem?

Bensonhurst-bomberen. Husker du ham?

En seriebomber.

Han liker å plassere improviserte eksplosiver på tilfeldige steder.

Han drev først terror i 2010 før han forsvant.

Ingen har hørt fra ham på seks år.

For noen uker siden sprengte han en bombe i en mathall

og lemlestet tenåringer.

Nå har han drept en mann.

Vi må dra.

Jeg skal ingen steder.

Jeg prater ikke til deg.

Hva?

Det tok sin tid.

Fikk du ham ikke lenger fra kanten?

Bomben var hjemmelaget.

Bestående av blekemiddel og kaliumklorid.

-Bensonhurst-bomberens signatur. -Jeg lukter kloren.

Gjemt i en fotball.

Tom O'Leary plukket den opp, og den eksploderte.

Bombegruppen anslår kraften til det dobbelte av en håndgranat.

O'Leary ble drept, fem andre skadet.

Detonatoren var en walkie-talkie, så bomberen fulgte nok med.

Ikke uvanlig for de med patologisk behov

for ødeleggelse å ville se det skje.

Rart Bensonhurst-bomberen vender tilbake med to bomber i Flushing.

Pressen må finne et nytt navn.

Dette er borgermesterens folk. Vi kommer tilbake.

-Hva er det? -Kanskje ingenting.

Hei!

-Hei! -Se opp.

Hei! Hei! Vent!

Er du gal?

Det er en politisak, så du må bli. Her.

Hva foregår?

En mann oppførte seg mistenkelig. Jeg fulgte etter, og han løp.

-Slo han deg? -Nei, nei.

En bil. Slik kom han unna.

-Denne? -Nei.

Den stod her.

Tror du at du jaktet bomberen?

At det var en jakt er mistenkelig.

Han vil ikke la meg gå. Dere er politifolk.

-Ordne det. -Greit.

Om du ikke jaktet ham

og han ikke traff deg med bilen, hvorfor holder du ham igjen?

Han jeg jaktet la hånden der.

Er det Bensonhurst-bomberen, får vi fingeravtrykkene.

Så du er fantomtegner nå?

Fantomtegnere må bruke andres minne.

Jeg kan bruke mitt eget.

Dessverre viser tegningen bare fordelene ved å skjule sin identitet

med hettegenser, luer og solbriller.

Vi har fingeravtrykkene. Er han i systemet, tar vi ham.

Om han er i systemet. Hvem er avlsdyret?

"Avlsdyret" er Gia Caruso. En av mine første rusfrie kunder.

Jeg mailet. Hun har vært rusfri i ti år neste uke.

Hun ville vise meg sine vakre døtre.

Du nærmer deg visst et eget jubileum.

Nesten fem år siden du valgte å bli detektiv.

Får jeg kake?

-Er det fortsatt givende? -Kake?

Vårt valgte yrke.

Hvorfor spør du?

Du har vært detektiv i fire år, ni måneder og seksten dager.

Og så?

Du var støttehjelp i fire år, elleve måneder og tjuetre dager.

Igjen, og så?

Din tredje karriere.

Du ga deg som kirurg av personlige grunner,

som støttehjelp da noe bedre dukket opp.

Det er på tide å spørre om din utferdstrang har avtatt.

Du har faktisk rett.

Livet er kort, jeg har ikke vært bygningsarbeider, biker

eller indianerhøvding.

Jeg tar faktisk Village People-referansen.

Fingeravtrykkene til han du jaktet er i systemet. Vi har en ID.

Han heter Nathan Resor.

Hva skal jeg si? Jeg tar taxi over hele byen.

Avtrykkene kan være dager gamle.

Vi er bare interessert i dag morges.

Bomben i Flushing eksploderte like etter 08.15.

Jeg jobbet hjemme. Jeg dro ikke før etter lunsj.

Ikke et godt alibi.

Jeg trenger ikke det, for jeg har ikke gjort noe.

Kartet viser dato og steder for Bensonhurst-bomberens angrep.

Både klyngen fra 2010, her i rødt,

og de to fra 2016, her i grønt.

Du har gitt oss alibi, om enn svakt, for bomben i dag.

Hvor var du på de andre tidspunktene?

De fleste er seks år gamle. Jeg aner ikke.

Det kan virke mistenkelig.

Jeg kan ikke få fram minner fra et halvt tiår tilbake.

Hvor var du tirsdag 2. april 2010 klokken 10.40?

På Whitechapel Gallery i London på en neoimpresjonisme-utstilling.

Fire minutter senere på toalettet.

Jeg er eiendomsutvikler.

I 90 prosent av arbeidstiden er jeg på byggeplasser rundt i byen.

De fleste dager er planen endret før jeg har drukket kaffe.

Selv om jeg fant kalenderen fra 2010, ville den ikke vært presis.

Da kan vi snakke om en gang da vi vet hvor du var.

Den 20. september 2010.

Da pleide du ikke å kjøre taxi.

Du kjørte hjem fra en bar og drepte en fotgjenger.

Du hadde en promille på 1,3.

Du ble arrestert for trafikkdrap

og dømt til fire år i fengselet Great Meadow.

Da havnet heldigvis dine avtrykk i AFIS.

Mens du satt inn var det ingen bombinger i New York.

Du slapp ut i juli 2015.

Så, 13 måneder etter slår Bensonhurst-bomberen til igjen.

Du må innrømme at det er merkelig.

Nei, det synes jeg ikke.

For jeg har ikke gjort noe.

Jeg har ikke sprengt noe eller løpt fra et åsted.

Enten sikt meg for noe...

eller la meg dra hjem.

Denne veien.

Sikker på at det er ham fra i morges?

-Tviler du på meg? -Du ble truffet av en bil.

Jeg føk over panseret.

Du går tilbake til ham med Marcus?

-Ikke du? -Det er en jeg må prate med.

Mer interessant enn en gal bombemann?

En som kan gi litt mer informasjon om ham.

Jeg så i saksmappen. Vi har kanskje en felles kjent.

Slå og beveg deg!

Straffedømte!

Ikke lat som du ikke hører. Jeg har en spyttebakke med ditt navn.

Litt av en jobb.

Vaske blod og andres spytt.

Løse opp tette toaletter.

Du skulle nok ønske du aldri hadde sluppet ut.

Vent litt.

-Æsj. -Den var til deg.

Kom igjen. Vil du ikke prøve?

Eller bryter du betingelsene?

Jeg tenkte meg det.

Han tok det til seg.

Så du det?

Ber du ham om å ikke miste såpen?

I dusjen her er de ikke sånn.

Shinwell?

Husker du meg?

Hvordan kunne jeg glemme?

Fint å se deg, doktor.

Bare Joan nå. Jeg sluttet som lege.

Jeg jobber med politiet nå.

Jeg er konsulent. Sammen med en partner.

Medisingreier?

Alt mulig.

-En lang historie. -Det vil jeg tro.

Jeg ville spørre om en som satt i fengsel med deg.

Nathan Resor.

Jeg så at dere jobbet sammen i fengselskantina.

Jeg husker ham.

-Gode venner? -Hvordan det?

En bombe ble sprengt i en park i Flushing i morges.

Han er i søkelyset.

Tror du han er bombemannen?

Han på nyhetene?

-Hvor godt kjente dere hverandre? -Ikke godt.

Ikke venner? Han nevnte aldri Bensonhurst-bomberen?

Ikke til meg.

Ok.

Du har vært ute i noen uker?

Hvordan går det?

Jeg bor i en overgangsbolig.

Jeg tømmer spyttbakker som jobb...

Men jeg kunne vært død.

Det vet du bedre enn noen.

Om du kommer på noe.