Elementary

Hallo? Ja, jeg er på vei for å hente ham.

Unnskyld? Sa du at han rømte?

Hei, det er Joan Watson. Jeg vet ikke om du har hørt dette.

Din sønn har forlatt avrusingsklinikken.

Jeg er hjemme hos ham for å se om han er her.

Unnskyld, jeg leter etter Mr...?

Hallo?

Unnskyld meg, Mr...?

Jeg heter Joan Watson.

Din far har ansatt meg som støtteperson.

Han sa at han skulle sende deg en e-post om det.

Jeg skal prøve å gjøre overgangen fra avrusingen-

til hverdagen så lett som mulig.

Jeg skal bo hos deg i seks uker, så jeg er tilgjengelig døgnet rundt.

Tror du på kjærlighet ved første blikk? Jeg vet hva du tror.

At jeg må være en kynisk mann som tror-

-at en kvinne som deg ville falle for en sånn replikk.

Det er ingen replikk, så hør nøye etter når jeg sier dette.

Jeg har aldri elsket noen slik jeg gjør akkurat nå i dette øyeblikket.

Tror du på kjærlighet ved første blikk? Jeg vet hva du tror.

At jeg må være en kynisk mann som tror-

-at en kvinne som deg ville falle for en sånn replikk.

Det er ingen replikk, så hør nøye etter når jeg sier dette.

Jeg har aldri elsket noen slik jeg gjør akkurat nå i dette øyeblikket.

Helt perfekt. Sherlock Holmes.

Vi skal ikke bli her så lenge.

Fortalte din far om meg eller ikke?

Han sendte e-post om at jeg skulle få en slags barnevakt.

Da fortalte han deg om vilkårene?

At han truer med å kaste meg ut fra det mest forfalne-

-av hans fem eiendommer i New York? Ja.

Han var svært tydelig. Jeg havner på gaten-

-hvis jeg bruker dop og nekter å ta imot din "hjelp".

De fleste støttepersoner er vel gamle misbrukere,-

-men du har ikke hatt slike problemer.

-Fortalte din far deg det? -Selvsagt ikke.

Hvorfor rømte du den samme dagen som du skulle hjem?

-Jeg kjedet meg. -Kjedet du deg?

Det skjer ofte. Du venner deg til det.

Hemdale burde være takknemlige for at jeg avslører feilene-

i deres elendige sikkerhetssystemer.

En kvinne gikk da jeg kom. Gjorde hun deg høy?

Omtrent 182 centimeter. Jeg synes sex er motbydelig.

Alle væsker og lyder. Hjernen og kroppen min må fungere på topp.

Jeg gir dem det de trenger. Du er lege, du forstår.

-Jeg er ikke lege. -Du var. Kirurg.

-Er bilen din i nærheten? -Ja, den er utenfor.

-Hvordan vet du at jeg har bil? -Du mistet parkeringsbilletten.

Det ene forutsetter det andre.

-Vi er sent ute. Vi må dra. -Sent ute til hva da?

Det er trafikkork. Vi tar undergrunnen i stedet.

Det ser fryktelig ut her. Det blir bra når du får ryddet.

Før jeg var på avrusning, var jeg konsulent for Scotland Yard.

-Din far sa at du var detektiv. -Konsulent.

Jeg fikk ikke betalt, og hadde ingen forpliktelser.

-Hva med London? -Hva er det med London?

Han tror at noe skjedde med deg der.

-Han vet bare ikke hva. -Moren din er vakker.

Det var stort av henne å ta din far tilbake etter affæren hans.

Du har ikke sagt hvor vi skal.

Du og pappa blir nok glade for å høre-

-at jeg har en plan for å holde meg sysselsatt.

Jeg skal gjenoppta jobben min som konsulent, her i New York.

-Hvordan presenterer klienter deg? -Hva mener du?

De sier vel neppe at de har blitt tildelt en hjelpehund?

Hjelpehund? Du og jeg har taushetsplikt oss imellom.

Kall meg hva du vil. Venn, kollega, slektning. Jeg spiller med.

De fleste klientene kaller meg bare kompanjong.

-Overbetjent Gregson. -Holmes. Hvordan står det til?

Dette er miss Watson, min personlige kammertjener.

-Hun må vente utenfor. -Hun er viktig for arbeidet mitt.

-Det er ok. -Nei, det er det ikke.

Iallfall ikke ifølge min fars e-post.

Han sa at en skikkelig kammertjener følger sin oppdragsgiver på jobb.

Betrakt alle fordervede steder og drap i denne byen-

som mitt arbeidssted.

-Så sant du ikke tåler det. -Jeg klarer meg.

Ta på disse hanskene, takk.

Dr. Richard Mantlo kom hjem og fant døren sparket inn.

Kona, Amy Dampier, er borte.

Der er Mantlo. Han er psykiater ved Sanbridge Hospital.

Han hadde et akuttilfelle på jobb, kom hjem kl. 05,-

-så ytterdøren og ringte nødnummeret.

Politiet fant spor etter kamp på kjøkkenet og soverommet.

-Men ingen Ms. Dampier. -Krav om løsepenger?

-Hva er det? -Jeg er ikke sikker.

-Ms. Dampiers mobil? -Har vi hennes mobil?

Takk, betjent.

Enten har hun slanket seg eller operert seg de siste to årene.

-Hun ser lik ut på alle bildene. -Nettopp.

De ovale rammene har hengt her lenger.

De firkantete er nyere og de er de eneste med Ms. Dampier.

En tilfeldighet? Nei. Se på mobilen.

Ingen bilder av henne er eldre enn to år.

Det er bilder av mange andre som går fem år tilbake i tid.

-Har dere jobbet sammen før? -For ti år siden.

Like etter 11/9 jobbet jeg for Scotland Yards antiterrorismekontor.

Holmes jobbet mest med drap, men våre veier krysset iblant.

-Overbetjent, kom hit! -Ja?

Ms. Dampier kjente overfallsmannen. Hun slapp ham inn.

Hvem er denne fyren?

Det er to knuste glass, det ser man på skårene.

Hun helte opp vann til ham da han angrep henne.

For det gjør man når en galning sparker inn døren din.

Man spør om han er tørst.

Kan jeg...? Takk.

Foten på glass nummer to.

Se på fotavtrykket på ytterdøren igjen.

Det finnes små blodspor der hælen har truffet.

Prøvene viser helt sikkert at det er offerets blod.

Han kunne bare ha gjort det etter overfallet.

Ms. Dampier slapp ham inn fordi hun kjente ham.

Han sparket inn døren etterpå for å skjule det.

Han tok også med seg noe.

Se på symmetrien i rommet.

Den veggen er et speilbilde av den andre.

Bilder, bilder. Pynt, pynt. Balanse overalt.

Bortsett fra her. Noe lå her. Hva var det?

-Det passer kanskje ikke nå. -Konsentrer deg.

Noe lå her. Du må si hva det var.

En gammel ringboks. Amys bestemor ga den til henne. Hvorfor?

Du sa at det også var tegn på kamp på soverommet?

Hvorfor er det så viktig at kidnapperen tok boksen?

-Bare drapsmenn tar troféer. -Det finnes ingen lik.

Og ikke noe blod utenfor. Det er vanskelig å ikke etterlate spor-

når man kidnapper en såret.

-Har dere gjennomsøkt hele huset? -Selvsagt.

Her kan du se tegn på kamp.

-Hun er i sikkerhetsrommet. -Hvilket rom?

-Det som er bak veggen. -Mannen sa ingenting om det.

Gulvet heller litt. Man kan...

Tyngden fra stålforsterkningen får gulvet til å gi etter,-

-noe som gir en helling på en til fem grader.

Iblant hater jeg når jeg har rett.

For siste gang, jeg elsket min kone.

Jeg skadet henne ikke, og jeg visste ikke om sikkerhetsrommet.

Det er vanskelig for oss å tro på det.

Stedet var nedslitt da vi flyttet hit for to år siden.

Hun tok seg av renoveringen.

Installerte hun det uten å fortelle noe til deg?

-Hvordan gjør du det? -Hva da?

-Gjetter ting. -Jeg gjetter ikke. Jeg observerer.

Deretter trekker jeg konklusjoner.

Mine hender avslørte at jeg har vært kirurg.

Den ene hånden. Den var myk, ingen træler.

Og den luktet svakt av bivoks.

Mange kirurger bruker bivokskrem-

-som beskyttelse mot uttørking etter mye håndvask.

Gammel vane er vond å vende.

At du sluttet som kirurg for å bli støtteperson,-

-skyldes nok at en du sto nær døde av misbruk.

Hans eller hennes død fikk deg til å forandre livet ditt.

-Er jeg nær? -Og faren min?

-Hva da? -Hvordan visste du om affæren?

Google. Hva er det? Det er ikke alt man kan tenke seg frem til.

Takk for hjelpen i dag.

Du fikk tak i den skyldige. Nå tar vi oss av resten.

Det tviler jeg på, førstebetjent.

Jeg tror ikke at Richard Mantlo drepte sin kone.

Vent nå litt. Hva sa du?

Dr. Mantlo har jenteføtter. Han har størrelse 41.

-Avtrykket på døren er 45. -Han var vel smart.

-Han lurte oss med større sko. -Og større hender under kvelingen?

Kvelemerkene kommer fra en mann mye større enn Mantlo.

Ikke bare tyngre, men høyere, Et sted mellom 185 og 190 cm.

Rettsmedisineren vil snart si det samme.

Du er lege, si at jeg har rett.

Du var lege. Har du glemt hvordan blåmerker oppstår?

Det stemmer, de hendene er for små til merkene.

Jeg vil være alene med dr. Mantlo.

-Overbetjent... -Du får to minutter.

Høye menn dere kjenner. Gi meg en liste.

Amy var en god person. Tror dere at jeg hadde noe med det...

Dr. Mantlo sa at du la an på henne på en fest i fjor.

Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg spurte om hennes skjønnhetsoperasjoner.

Skjønnhetsoperasjoner?

Jeg hadde en innsamling til sykehuset for to år siden.

Det var før operasjonene. Jeg har bildene.

Her.

Et bilde av Amy og dr. Mantlo fra den kvelden.

Hadde ikke dere også spurt hvorfor hun gjorde det?

Fortell om forfølgingsanklagene mot deg for to år siden.

Jeg ba ut naboen min. Hun overreagerte.

-Mr. Polk, hvor var du i går kveld? -Hjemme. Alene.

Det er et dårlig alibi, men det blåser jeg i. Jeg gjorde det ikke.

-Det drypper honning gjennom taket. -Det skjer iblant.

-Så birøkt er en hobby? -Jeg skriver en bok.

Håndbok i birøkt, særlig ved isolering av dronningen.

Jeg er på kapittel 19. Vil du høre de to siste avsnittene?

Pratet du med politiet om den ekle administratoren?

Polk er en dust, men kroppsspråket viser at han er underdanig.

Han har ikke mot til å drepe noen.

-Hvorfor hater du jobben din? -Det gjør jeg ikke.

Du har to vekkerklokker. Da elsker man ikke jobben sin.

Man vil ikke gå dit.

Men du hater ikke det jeg gjør. Det merket jeg hos Polk.

Så det på ansiktsuttrykket ditt.

Trolig det samme du hadde da du var kirurg.

Du tar feil.

Min far har betalt for dine tjenester i seks uker.