Elementary

Til vår allmektige Gud overgir vi vår broder Warren Pendry.

Av jord er du kommen. Til jord skal du bli.

Herren velsigner og bevarer ham.

Herren lar sitt ansikt lyse over ham og...

Herren burde sparke Warren Pendry hele veien til en varm plass.

-Dette er en privat seremoni. -Gå.

-Du får ikke være her. -Jeg vil gi en siste hilsen.

-Vil du bli arrestert? -Nei, jeg vil...avslutte dette.

Nei, mine damer og herrer. Ikke løp herfra. Jeg er politimann!

Jeg var i hvert fall politimann til denne mannens avdøde far-

-sendte en hær av advokater for å ødelegge ryktet mitt.

Du ødela karrieren din helt selv.

Denne mannen drepte sin kone Mary-

-og den der benhaugen baktalte meg da jeg prøvde å bevise det!

Kanskje jeg ikke har noen bevis mot deg, Lawrence-

-men han skal ikke begraves uten at folk får vite hva han var.

Hei, Warren. Det er meg, Lestrade.

Du trodde at du tok du-vet-hva fra meg. Men du tok feil.

-Du skal være på et møte. -Fikk du meldinga mi?

"Forfølger duer. Trenger deg omg." Hva betyr det?

Medmisbrukerne hadde en hypnotisk effekt. Jeg fikk et gjennombrudd.

Tre føderale aktorer har blitt drept det siste året.

Alle var innblandet i siktelsen mot et piratsyndikat.

Nøyaktighet i alt, Watson. Iblant må man gå gjennom kjente fakta.

Vi tror at syndikatet har leid Jeromir Tomsa for å utføre drapene.

Men ingenting kobler ham til forbrytelsene eller syndikatet.

Vi vet ikke hvordan de kommuniserer. Eller visste ikke.

-Har du funnet det ut? -De bruker brevduer.

Jeg spanet på Tomsa.

Han fikk besøk av en fugl med en beskjed.

Han skrev et svar og slapp dyret. Jeg fulgte etter det hit.

-Kan man følge etter en due? -Ja.

Nå må vi bare vente og se hvem som kommer og leser beskjeden.

Du har trent på selvforsvar. Bra gjort.

Seks politifolk jobber med saken, og du løser det med en fugl.

Men nå har jeg mistet den. Synd.

Hva skal du gjøre med en brevdue? Jeg vil ikke vite.

UKJENT NUMMER

Sherlock Holmes. Jeg har det bare bra, takk.

Hva?

Ja, naturligvis. Med en gang.

-Har du et gyldig pass? -Ja.

Før jobbet jeg med inspektør Lestrade på Scotland Yard.

Han har problemer og trenger min hjelp.

Men da må du og jeg dra til London.

Bekjentskapet med Lestrade begynte som et fornuftsekteskap.

Av de som ville jobbe med meg, var han det beste dårlige valget.

Jeg fikk tilgang til saker.

-Du har aldri nevnt ham. -Vi var ikke nære venner.

Som politimann, var han ytterst dyktig.

Jeg kunne være skarp hva gjaldt hans begrensninger.

Jeg var en annen person da. Ikke like varm.

Jeg foretrekker anonymitet, så han måtte ta til seg æren.

Han ble vant til å befinne seg i rampelyset.

Han begynte å kreve det. Jeg gjorde ham avhengig.

Leit nok hadde jeg da-

-begynt å kjempe med mitt eget, ikke så metaforiske, misbruk.

Så han ble avslørt. Du føler deg skyldig.

Rampelyset er fordervende.

Trass i det ofret jeg Lestrade til det.

-Ringte han deg? -Nei. Avdelingssjef Hopkins.

Han sa at Lestrade har havnet i trøbbel-

-og at de ikke kan finne ham. Han ba meg om hjelp.

Det høres personlig ut. Skal jeg bli med?

Ellers kan flyselskapet sette meg ved en tykk person, eller et barn.

Da jeg begynte å jobbe med deg, sa du at du forlot London utskjemt.

Har du tenkt på hvordan det blir å dra tilbake?

Jeg har forandret meg, byen også. London forandrer seg alltid.

Siden vi er i London, kan du jobbe med trinn ni.

Skal jeg godtgjøre mennesker som jeg har såret nå?

Det låter jo som om Lestrade er en av dem.

Avdelingssjef Hopkins. Hyggelig å se deg.

-Du ser nøyaktig likedan ut. -Det gjør du også.

Du har gått opp 7,9 kg og hårfestet har trukket seg 0,5 cm tilbake.

Du begynner mister grepet. Jeg har gått opp 9,5 kg.

Jeg har bare blitt høfligere.

Han heter Lawrence Pendry og er Warren Pendry sønn.

Mediamogul. Han eier aviser.

Eide. Han døde av et hjerteinfarkt for en uke siden.

For 13 måneder siden ringte Lawrence nødtelefonen-

om en bevæpnet mann i hans hjem.

Lawrence og mannen sloss, og mannens våpen drepte Mary.

Lestrade fikk saken og følte straks motvilje mot Pendry.

Han syntes at vitnemålet hørtes innøvd ut.

Men en nabo hørte det drepende skuddet presis kl. 18.33.

Pendry ringte nødtelefonen kl. 18.36.

Vi var på plass innen fem minutter. Men ikke noe våpen ble funnet.

Hvis Lawrence drepte Mary-

-måtte han kvitte seg med våpenet på åtte minutter.

Lestrade fikk det tøft da du forsvant.

Han tok snarveier. Gjorde hva som helst for å løse sakene.

Warren Pendry aviser spredde et utrivelig bilde av hele korpset.

DCS måtte suspendere Lestrade i påvente av etterforskning.

-Når skjedde dette? -To uker siden.

Warren begravdes for tre dager siden. Lestrade dukket opp med denne.

-Den er ikke ekte. -Men nå er Lestrade ganske ille ute.

Vi har jaktet på ham uten resultat.

-Gjorde han det? -De sørgende så ham.

-Jeg snakker om Pendry. -Ikke fokuser på det.

Jeg inviterte deg hit for å finne ham.

-Hopkins! Vi skal vel ha et møte? -Du er tidlig ute, Mr. Pendry.

Kollegaen din forfølger meg. Jeg vil gjerne ha en oppdatering.

Dette er Mr. Holmes. Han og Miss Watson hjelper til i letingen.

-Hei. -Du er jo Lestrades krykke.

Mine advokater har samlet inn mye informasjon om inspektør Lestrade.

-Du lå bak hans framganger. -Du gir meg for mye ære.

Det er nok du som gjør det. Ikke misforstå meg. Du er briljant.

Hvis du hadde vært med da Mary ble drept-

-hadde morderen sittet i fengsel, og Lestrade hadde forsatt hatt jobb.

-Er dette din gamle leilighet? -221B var mitt aller helligste.

Det er det eneste jeg savner fra London.

Jeg gjorde en avtale med en bekjent, Gamle Bob.

-Han tar hånd om den. -Den ser fin ut.

Hva?

221B er betydelig mer enn fint, Watson.

Jeg brukte ti år på å skape en kreativ livmor.

Det er som å komme inn i hjernen min.

Enkelte ting kan forvirre eller opprøre deg.

Eksperimenter, tekster på døde språk, trofeer...

Finnes det en seng? Akkurat nå vil jeg bare sove.

Jaha... Hjernen din synes å være ganske kjedelig.

Dette er ikke tingene mine. Jeg er lurt.

Hva venter du deg av en som heter Gamle Bob?

Kan jeg hjelpe deg?

-Gamle Bob? -Nei.

Hva gjør du i hjemmet mitt?

Du får hvile seinere. Vi må finne... Herregud.

Mycroft. Så lang tid har det vel ikke gått?

-Kan noen forklare dette? -Dette er Watson, Tjukken.

Tjukken? Jeg har jo blitt betydelig smalere. Med mosjon.

Det krever energi og ambisjon. Du har ingen av delene.

-Miss Watson. -Hyggelig å hilse på deg.

Jeg heter Mycroft. Mycroft Holmes. Jeg er Sherlocks bror.

Hvordan kunne min far gi 221B til Mycroft? Han vet hva jeg føler.

Det er jo hans hus, Sherlock.

Jeg lurer på hvorfor du aldri har nevnt broren din.

-Hvorfor skulle jeg gjøre det? -Fordi dere er i slekt?

Forholdet vårt er rent genetisk. Han er pinlig.

Faren din synes tydeligvis ikke det.

Misliker du at han kommer overens med din far?

Han er lat. Og har aldri anstrengt seg det minste.

-Han åpnet restauranter. -Så han er restauranteier?

Han er et sløvt guttebarn. Dere burde aldri ha møttes.

Te? Forsyn dere.

-Hvor er tingene mine? -Veldedighetsbutikker.

Jeg prøvde å kontakte deg i New York.

-Jeg var på rehab. -Var det ingen telefon der?

Forstår du hva jeg mener? Doven.

Han kunne ha lagret tingene mine, men lot være.

Trass snikangrepet i mitt eget hjem, er det hyggelig å treffe deg, Joan.

-Kan jeg kalle deg Joan? -Selvfølgelig.

Pussig at Sherlock ikke har nevnt meg. Jeg lurer på hvorfor.

Kanskje fordi han var svært engasjert i forloveden min sist vi møttes.

Det var fem år siden. Hun var bare ute etter familiens formue.

Han hørte ikke, så jeg beviste min tese.

Sju ganger, hvis jeg husker rett. En gang i London Eye.

-Jeg gjorde deg en tjeneste. -Du gjorde hva du ville.

Akkurat som vanlig.

Jeg er trøtt. Hvis vi ikke skal bo her, må vi finne et hotell.

Tullprat.

Sherlock og jeg krangler, men er i slekt. Dere kan bo i gjesterommene.

Vi har vært våkne i 20 timer. Det er fint her.

Greit! Men bare fordi vi har det travelt.

Bra. Jeg henter reine håndklær.

-Takk så mye. -Da så.

-Hvor skal du? -Jeg har en teori om Lestrade.

Du blir her og hviler.

Er det sånn du gjemmer deg for politiet?

Noen øl i hjertet av Greenwich?

Den bortkomne detektiven returnerer.

Hvordan fant du meg?

Da jeg fikk vite at du ikke hadde tatt ut penger, forsto jeg.

Vi jobbet på saken med Norwoodbyggeren.

Jeg avslørte at jeg hadde fem hemmelige pengelager i byen.

For kriser.

Penger, pass og annet. Jeg forsto at du utnyttet dem.

Fire av fem er allerede tømt.

Det femte finnes i en hul skulptur på den andre sida av gata.

Du kommer ikke til det før vakten slutter for dagen.

Jeg er faktisk glad for at du er her.

Du ville bli imponert av jobben min.

Jeg er ikke her for Pendry-saken.

Jeg er her for å sørge for at du viser deg igjen-

-uten å skade deg selv eller noen andre.

Det er jeg skyldig deg etter alle år sammen.

Blir du med til Scotland Yard? Eller skal jeg ringe dem?

-Hvem jobber du med i New York? -Thomas Gregson. En god politi.

-Men ikke like skarp som deg. -Bra.

-Hva gjør du? -Vakten er borte. Jeg henter penger.

-Ikke... -Slipp meg!

-Nå er du latterlig. -Dette er min sak.

Jeg skal være med når Pendry blir arrestert.

Hvor mange ganger hadde du noen sprø teori-

-som viste seg å være sløsing med tid? 50 eller 100 ganger?

Jeg fikk aldri følge mine drømmer. Eller ha en egen mening.

Jeg innrømmer at jeg ikke var en særlig oppmerksom kollega.

Jeg jobber på å forbedre det.

Hvordan hjelper det meg? Du kan gjøre hva du vil.

Men personlig ville jeg foretrekke-

-at du og jeg jobber sammen en siste gang.