Enola Holmes 3

Jeg burde begynne med å si at det er en ære å bli kjent med deg.

Jeg har lest om spillene dine.

Svært imponerende.

Synd å etterlate et så briljant sinn råtnende i et hull som dette.

Ned!

Det er veldig få som har makt nok til å få deg ut herfra.

Jeg kommer fra en gruppe med slike individer.

Vi kan få det til å se ut som at du flyktet.

For mange år siden ble noen verdifulle gjenstander malplassert.

Vi vil ha dem tilbake.

Hjelp oss, så skal du bli fri.

Betyr navnet Tewkesbury

noe for deg?

ETT ÅR SENERE

Jeg leste et sted at alle gode historier starter med et bryllup.

Hvor er hun?

Denne gjør iallfall det.

Hun er veldig sent ute.

Det kommer noen.

Greit.

Nå skjer det.

Dessverre manglet dette bryllupet ett viktig element.

Det er meg.

Nei, seriøst.

Du skjønner, bruden her har tvil om hva det betyr å være en lady.

Ikke rør ingefærkaken. Du får magesjau.

Ja.

Lady Enola Tewkesbury.

Det høres ikke riktig ut. Nei!

De siste seks årene har jeg prøvd å føle meg Holmes-navnet verdig.

Skulle jeg gi det opp nå?

Og som en vis kvinne en gang sa…

-Ikke en vis kvinne. Min mor. -Det er to veier du kan ta, Enola.

Din, eller veien som andre velger for deg.

Men det er Tewkesbury.

Au! Kan du slutte?

Jeg kan ikke forlate ham der ute.

Jeg skal ikke det.

-Kusken Eric? -Jeg trodde du hadde stukket av.

-Har Sherlock dratt? -Alle er i bryllupet ditt, unntatt deg.

-Er du klar? -Ja, kjør!

Så fort du kan!

Det sømmer seg kanskje å si at bryllupet er i Malta,

den lille øya i Middelhavet,

av grunner som er kompliserte å forstå.

-Hun kommer, ta det med ro. -Ja, så klart.

Unnskyld meg.

Det er en mann som følger etter oss.

Han ser ikke tiltalende ut.

Veirøvere, landstrykere, tyver!

Malta har en god vel.

Hold deg nede!

-Dumt sted for en lady! -Fortsatt ikke en lady!

-Fortere! -Her, ta denne!

Hva driver du med?

Kom deg ned!

Enola!

Det er meg!

Dr. Watson!

Går det bra, Enola?

Hvorfor hadde du på deg maske?

Det er et lommetørkle.

Jeg får støv i lungene.

-Du trodde… -At du ville drepe meg!

-Nei. -Ja, det var akkurat det jeg trodde.

-Hvorfor fulgte du etter? -Broren din er savnet.

Jeg er mer eller mindre sikker på at Sherlock ble kidnappet.

Unnskyld?

Jeg forstår at du behøver en forklaring på hvordan det hele begynte.

Sannheten er at livet vårt var akkurat som vi ønsket.

Tewkesbury fortsatte å fremme endring og fremskritt,

og jeg hadde blitt med De viktorianske detektivenes panteon,

sammen med min bror.

Han hjalp dem med penger, og jeg hjalp dem med behov.

Av og til jobbet vi sammen.

Jeg var lykkelig.

Og her blir sporet kaldt.

Ikke kom nærmere. Vi må holde det ryddig.

Noen satte seg på en hest, og mannen dro av sted i denne retningen.

-Godt forslag. -Har du flere?

Mannen ble fanget med en lasso og hengt herfra.

Ser du restene fra tauet?

Og merkene her, der føttene prøvde å gripe tak.

Sherlock, det var ikke her at mannen forsvant. Dette er et åsted.

-Er det Sherlock Holmes? -De er ikke så morsomme.

Etterforskningen fylte ukene, og i helgene…

Hva gjør du, Tewkesbury?

Har en gave.

-Blomster? -Nei.

Urter?

Lukk øynene.

Greit.

-Vent… -Hva fant du?

-Jeg fant ham nå. -Søtnos.

Fint å møte deg.

-Det var herlig. -Han er sky.

Det var moro.

Når det ikke var moro eller herlig,

når det bare var oss to, så var det den aller beste tiden.

Tilbake. Når jeg går inn, rygger du inn der.

Nei, Tewkesbury. Tewkesbury!

Mens livet mitt virket fullstendig ukomplisert,

bestemte min kjære herre seg for å legge på en komplikasjon.

Enola Eudoria Holmes…

Vil du ta meg, Ernest Augustus av huset Tewkesbury…

Ja.

Han har et fornavn. Jeg ble også overrasket.

…til din ektemann å være?

Les alt om det!

DETEKTIVEN BLIR LADY

Plutselig hadde vi oppmerksomheten til hele London.

Herlig.

Fortryllende.

Bortsett fra én person.

Sherlock Holmes.

Verdens mest berømte detektiv hadde blitt besatt av noe.

Hallo, Sherlock.

Det var kart og symboler, og ingenting som hang på greip.

Jeg forsto ikke hvorfor han ikke sa noe til meg.

Blomster.

-Vi diskuterte krysantemum. -Krysantemum?

-Ingen diskusjon. -Yndlingsblomsten min.

Hva nå?

Jeg har en kort liste over våre nære og kjære.

Ja, jeg har en selv. Får jeg låne pennen din?

Bare én person til. Hun kan ikke komme.

Vær så god.

Ikke plass til din mor?

Hun er hjertelig velkommen.

Siden innføringen av loven om eksplosive stoffer i 1883,

har moren min blitt en…

flyktning av høyeste grad.

Om hun kom på en så offentlig seremoni, ville hun satt seg i stor fare.

Kanskje det er en onkel…

-Mor. -…som vil følge deg?

Jeg snakket med Sherlock…

Ta-da.

…og han ga sitt samtykke.

-Gjorde han? -Ja.

Gratulerer.

Han gjør det grettent,

og han vil mangle eleganse og liv i øynene,

men han er alt jeg har, så det blir fint.

Ikke alle kommer på Earnest sin side.

Han er høyt elsket, men…

Gitt familiens historikk så vil bryllupet holdes i Malta?

…Malta.

-Malta? -Hvor i all verden kom det fra?

Jeg drakk te med damene,

og bryllupet var så klart det store temaet.

For noen…

Da temaet gikk over til lokale,

spurte damene hvor Peter og jeg giftet oss,

og jeg syntes det var så vidunderlig.

Malta.

Flott måte å hedre din far på.

-Beklager. -Min mann elsket det.

Han tjente i militæret der, vi møttes der, giftet oss der.

Earnest elsket å tilbringe sommeren der i barndommen.

Det gjorde jeg.

Om du ønsker å gjøre det et annet sted, så er det opp til bruden.

Bryllupet mitt i Malta?

Jeg hadde så mange spørsmål. Hva har man på seg i et maltesisk bryllup?

Kjenner jeg noen i Malta?

Kanskje du har fri på lørdag. Har du det?

Lat som du er min tippoldemor.

Og hvordan visste Sherlock det før meg?

Og hvorfor var han bekymret?

Følg med, Enola.

Moren min sa følgende.

Malta er en flekk i Middelhavet,

men har blitt invadert av fønikerne,

romerne og til og med Napoleon for dens strategiske betydning.

Siden 1814 har øya vært under britisk militær kontroll.

GUD BEVARE DRONNINGEN

Før jeg visste ordet av det, var bryllupet her.

Det var sånn vi havnet

i et rom fullt av de flotte og de gode.

Hans familie, sjeleglade for at den unge vicomten hadde valgt en brud,

og familien min, som oppførte seg litt mer komplisert.

Kunne ikke flere i familien din komme i bryllupet?

Nei.

Damer og herrer,

som den britiske guvernøren av denne vakre provinsen,

er det min ære å invitere vår store forsvarer,

brigadegeneral Sampson, til å utbringe en skål.

-Du får møte ham. Han er flott. -Takk, alle sammen.

Som brudgommens gudfar

er det en ære og glede å utbringe kveldens skål.

Min venn, Lord Tewkesbury,

Peter,

var en stolt far,

og han så i sin sønn en mulighet til å skape en mann.

Og det Earnest har vist oss

siden han ble medlem i høyesteretten,

har vært fremragende.

En ung revolusjonær, klar til å stå side om side

med de trengende,

og se dem nesten som likemenn.

Det forklarer kanskje hans valg av brud.